paulitos

Jeg har skikkelig lyst til å ta fine bilder. Jeg vil ha speilrefleks! Mamma og pappa, hint hint. 

Etter dette skal jeg bli flinkere! Standardbilde i sofaen. 

Nå har jeg pakket ned sovepose, dvd-filmer og fotballtøy og er klar for avreise til Hønefoss i morgen tidlig. Om jeg ikke har nevnt det nok, jeg skal på nattcup med toppidrettsjentene på skolen. Vi tar toget i morgen tidlig og er tilbake på lørdag formiddag en gang, spørs på hvor langt vi kommer. Vi har siste gruppespillskamp 04.50 lørdag morgen, så kan fort hende at vi skal hjem etter den! Vi satser på at vi blir der litt lenger. 

Ettersom at fredagen min blir svært søvnløs, blir det en rolig lørdag. Ikke at jeg hadde store planene, de andre jentene skal i en bursdag jeg ikke er invitert i, men det gir meg bare en god grunn til å slite ut sofaen litt til. Anywho, blir kjærestekveld med.... kjæresten! Surprise, haha. 

Jeg er egentlig litt rar. Når man er syk og er hjemme, så skal man liksom ikke tenke på lekser. Jeg derimot, jeg blir helstressa. Ved å bli hjemme i dag, så henger jeg etter i matte, samfunnsfag og mediekommunikasjon. Vi har et prosjekt i MK som skal være ferdig om en uke og siden jeg ikke får jobbet med det på skolen i dag, føler jeg meg tvunget til å jobbe med det hjemme. Ingen andre tenker sånn, det er jeg sikker på. Er man syk og ligger hjemme, så skal man ikke tenke på skolen. 

Nå er jeg anywho syk og føler for å stryke med. Jeg er pottetett i nesa, hodet og ørene, samtidig som det renner som en vannkran fra nesa mi. Som konsekvens er jeg knall rød og sår rundt nesa, noe som ikke er spesielt digg. Halleluja - life's good. 

I've got a pretty best friend! Sjekk bloggen hennes her.

(Sykdom og fritidsproblemer gjør at jeg tyr til photoshop)

Det er utrolig hvor sentimental jeg er. Jeg gråter over utrolig mange ting: triste filmer, lykkelige filmer, triste øyeblikk og lykkelige øyeblikk. Jeg gråter når det skjer ting med folk jeg er glad i, hvis det skjer noe fælt med dem eller noe lignende. Når det blir slutt mellom mennesker jeg er glad i, blir jeg trist. Akkurat nå gråter jeg, og ikke bare litt heller. Jeg sitter og griner som en liten unge på grunn av et kjærlighetsbrudd. Det er ikke engang mitt eget! Jeg har jo en fantastisk kjæreste, men det kan være derfor. Hvordan vil jeg reagere hvis det hadde endt? For å si det sånn: Blogging og skole hadde kommet i siste rekke, sjokolade, sengen og triste sanger hadde kommet i første. Heldigvis er alt fint og han elsker meg like mye som jeg elsker han. Jeg unner virkelig ingen kjærlighetsbrudd - det er like jævlig for begge parter. 

I dag fikk jeg tilsendt sangen av ham og jeg synes den ble kjempekul!

Usynlig - PedersDuVeit og Christina Paulos | Music Upload